Til daglig er oberstløytnant Heier forsker og foreleser ved Forsvarets stabsskole, der han blant annet er spesialist på militære operasjoner i utlandet.
Når han fyrer løs mot Syria-oppdraget gjør han det ikke som en del av kommandokjeden i det operative Forsvaret, men som en som videreutdanner norske offiserer. Offiserer som i fremtiden er aktuelle for utenlandsoperasjoner.
Heier frykter at norsktrente opprørere vil bli involvert i overgrep mot sivile, noe som igjen kan føre til at oppdraget må avbrytes.
Om opprørerne snur seg mot Assad må Norge uansett avbryte oppdraget, skrev Aftenposten onsdag 4. mai.
Kan ikke huske sist en norsk offiser gjorde dette
Mangeårig toppoffiser og forsvarsekspert Jacob Børresen kan ikke huske sist en norsk offiser kom med så åpen og sterk kritikk av et oppdrag som er under forberedelse. Han støtter Heier, mens forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen overfor Aftenposten slår tilbake mot kritikken. (Se lenger ned i artikkelen.)
Dette kan skje – ifølge Tormod Heier:
Heiers angrep på Syria-oppdraget ble kjent mandag gjennom en epost han sendte Klassekampen. Her er noen av hans poenger:
- Norge står i fare for å trene opp grupper som senere vil kjempe på vegne av IS. Vi i Vesten har ikke peiling på hvilket utfall den militære treningen vil gi.
- Militsenes lojalitet er til enhver tid knyttet til de grupperingene som er på fremmarsj, og som veksler på å være for og imot IS.
- Mange militser har kontakter og slektninger i andre kjempende grupper, også IS-grupper. Slik inngås hele tiden nye allianser.
- Militsene vil raskt kunne bli involvert i overgrep mot sivile fordi deres militære moral ikke holder vestlige standarder. De er snarere mer opptatt av lokal posisjonering foran en eventuell våpenhvile.
- Dette kan føre til at Norge må trekke sine styrker ut. Det vil være pinlig overfor USA, som er den egentlige grunnen til at Norge har sagt ja til oppdraget.
- Militsene Norge og USA trener vil på kort sikt mest sannsynlig fremme en ekstrem og undertrykkende samfunnsutvikling i Syria.
- Norsk trening av syriske opprørere vil sannsynligvis bidra til en eskalering av volden og en påfølgende polarisering av frontene. Fordi militsene bare blir bedre til å føre krig, men ikke bedre til å omsette denne i politisk stabilitet.
- Opplæringen vil mest sannsynlig være bortkastet ... Militsene som trenes i dag skal mest sannsynlig slåss i stammeområder de har liten eller ingen lokal tilhørighet til.
- Militsenes svakhet er lav motivasjon når de settes under press. Da IS rykket frem sommeren 2014 kastet irakske styrker med ti års amerikansk opplæring fra seg våpnene og flyktet.
- Naivt, amatørmessig og risikabelt
Overfor Aftenposten oppsummerer Heier sin kritikk:
- Lille Norge skal inn i en koalisjon med mange partnere vi ikke kjenner agendaen til. Norske myndigheter risikerer å bli misbrukt som en såkalt «nyttig idiot», fordi vi ikke sitter høyt oppe i kommandokjeden, på det overordnede, strategiske nivået der de reelle beslutningene tas.
- Er det åpenbart at Norge vil bli en del av USAs trening av syriske opprørssoldater?
- Ja, jeg mener det er tydelig, og jeg synes det er litt rart at Norge føler seg presset til å melde seg på her. Nå for tiden følger vi bl.a. opp amerikanske interesser i nordområdene. Fordi vi ligger så nær den russiske atomstyrken på Kola er vi jo en tidlig varslingspost for sikkerheten til det amerikanske fastlandet, noe som er viktig i disse dager, sier Tormod Heier.
- Mangel på kompetanse i CIA og koalisjonen mot IS
- Det gis en garanti for at enkeltpersonene som Norge skal lære opp skal gjennom en nøye utvelgelse. Hvor troverdig kan denne bli?
- Det er det helt umulig å finne ut av. Ut fra rapporter jeg har lest er det mange av dem som er trent opp i Jordan som senere har tatt med seg sine våpen og skiftet side. Lojaliteten går til dem som betaler, sier Heier.
- Amerikanerne har brukt flere milliarder på å trene noen titalls syriske opprørere, uten noen stor effekt?
- De store summene og mangelen på effekt av treningen sier noe om mangel på kunnskap og kompetanse både i CIA og i koalisjonen. Det er et godt eksempel på noe som reiser berettiget tvil rundt oppdraget.
- Så lenge Forsvaret ikke selv gir informasjon om hva de har tenkt er det vanskelig for det sivile samfunnet i Norge å etterprøve vurderingene og følge utviklingen i oppdraget. Selv er jeg overbevist om at den beste treningen ville vært gjort av instruktører fra nabolandene, som kjenner de kulturelle kodene og den lokale maktstrukturen.
- Aftenposten har omtalt skepsis mot oppdraget selv innen spesialstyrkene?
-Det har jeg full forståelse for. Spesialstyrkene utgjør et lite og sårbart miljø, som i dagens sikkerhetspolitiske situasjon kanskje burde fokusere på beredskap og samtrening med andre styrker hjemme i Norge.
- Syria var et oppdrag man i spesialstyrkene ikke ønsket, skrev Aftenposten onsdag 4. mai. Noe deres nestleder raskt protesterte på.
Forsvarsekspert gir offiseren full støtte
Tidligere toppoffiser og forsvarsekspert Jacob Børresen beskriver Heiers analyse som presis og god.
- Det er en utfordring at så få av våre toneangivende politikere har vilje til å foreta selvstendige analyser, men går på autopilot i forhold til ønsker fra USA.
- Det er også et problem at våre viktigste forsvarspolitiske fagmiljøer som Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets forskningsinstitutt og universitetsmiljøer er så fraværende i debatten, sier Børresen, som ikke kan huske sist en norsk offiser sa så klart fra.
Toneangivende norske politikere går på autopilot i forhold til ønsker fra USA, mener forsvarsekspert Jacob Børresen. Kritikken rammer leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), som ikke har besvart Aftenpostens henvendelse om kritikk av Syria-oppdrag. Til venstre på bildet: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Torbjørn Kjosvold, Forsvarets mediesenter
- Jeg vil ikke utelukke at det kan være riktig å bidra med spesialstyrker, men da vil jeg gjerne se argumentene. Så langt har de vært fraværende, utover det at vi må stille opp for våre allierte, sier Jacob Børresen.
- Hva mener forsvarsledelsen om hvordan denne innsatsen skal bidra til å bekjempe IS? Hva er utsiktene til suksess? Hvilke utilsiktede virkninger kan det tenkes at bidraget utløser? Har vi kontroll på hvem det er vi støtter, spør Børresen.
Forsvarssjefen: Urimelige påstander fra offiseren
- Påstander om at opplæringen av syriske grupper i kampen mot IS mest sannsynlig vil være bortkastet og at Vesten ikke aner hvilket utfall den militære treningen vil gi er urimelige, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til Aftenposten.
- Dette er en spissformulering som totalt underkjenner de grundige vurderingene som er gjort av koalisjonen og av norske myndigheter i forkant av regjeringens beslutning.
- Etter snart halvannet år med norsk militær deltagelse i operasjon Inherent Resolve (USAs navn på koalisjonen som skal bekjempe IS) har Forsvaret fått en betydelig innsikt i situasjonen i både Irak og Syria, sier Bruun-Hanssen.
Han sier at Regjeringen tydelig har erkjent at det er en risiko knyttet til opptrening av grupperinger i Syria.
- Også fra militært hold har vi vurdert denne risikoen, og konkludert med at den er akseptabel gitt den trusselen IS utgjør for regionen og for europeisk sikkerhet, sier forsvarssjefen.
- Verdenssamfunnet kjemper mot ISIL på bred front og den norske regjeringen har besluttet både en militær styrking og en sivil stabiliseringspakke for Syria. Fra mitt fagmilitære ståsted mener jeg at regjeringen har besluttet et riktig og verdifullt militært bidrag til kampen mot IS, sier Bruun-Hanssen.
